| Chapter 12 |
1 | Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig! |
2 | Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse! |
3 | Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes |
4 | Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Og Abram var fem og sytti år gammel da han drog ut fra Karan. |
5 | Og Abram tok med sig Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan; og de drog ut for å reise til Kana`ans land, og de kom til Kana`ans land. |
6 | Og Abram drog gjennem landet til Sikem-bygden, til Mores terebintelund; og kana`anittene bodde dengang der i landet. |
7 | Da åpenbarte Herren sig for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land. Og han bygget der et alter for Herren, som hadde åpenbaret sig for ham. |
8 | Derfra flyttet han til fjellene østenfor Betel og slo op sitt telt med Betel i vest og Ai i øst; og han bygget der et alter for Herren og påkalte Herrens navn. |
9 | Og Abram drog efter hvert videre til sydlandet*. / <* d.e. den sydligste del av Kana`an.> |
10 | Så blev det hungersnød i landet; og Abram drog ned til Egypten for å opholde sig der, for hungersnøden var stor i landet. |
11 | Og da han ikke hadde langt igjen til Egypten, sa han til Sarai, sin hustru: Jeg vet jo at du er en vakker kvinne. |
12 | Når nu egypterne får se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de mig ihjel og lar dig leve. |
13 | Kjære, si at du er min søster, så det kan gå mig vel, og mitt liv kan bli spart for din skyld! |
14 | Da nu Abram kom til Egypten, så egypterne at kvinnen var meget vakker. |
15 | Også Faraos høvdinger så henne og roste henne for Farao, og så blev kvinnen hentet til Faraos hus. |
16 | Og han gjorde vel imot Abram for hennes skyld, og han fikk både småfe og storfe og asener og træler og trælkvinner og aseninner og kameler. |
17 | Men Herren hjemsøkte Farao og hans hus med store plager for Abrams hustru Sarais skyld. |
18 | Da kalte Farao Abram til sig og sa: Hvad er det du har gjort imot mig? Hvorfor lot du mig ikke vite at hun er din hustru? |
19 | Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til hustru? Se, her har du din hustru, ta henne og gå! |
20 | Og Farao gav nogen menn befaling til å følge ham på veien med hans hustru og alt det han eide. |