| Chapter 14 |
1 | På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus, |
2 | og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham. |
3 | Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias` skyld, som var hans bror Filips hustru. |
4 | For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne. |
5 | Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet. |
6 | Men da det var Herodes` fødselsdag, danset Herodias` datter for dem, og Herodes syntes om henne; |
7 | derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om. |
8 | Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes` hode på et fat! |
9 | Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne, |
10 | og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet. |
11 | Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor. |
12 | Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus. |
13 | Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene. |
14 | Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke. |
15 | Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat! |
16 | Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete! |
17 | De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker. |
18 | Men han sa: Hent dem hit til mig! |
19 | Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket. |
20 | Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle. |
21 | Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn. |
22 | Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare. |
23 | Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene. |
24 | Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot. |
25 | Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen. |
26 | Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel. |
27 | Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! |
28 | Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet! |
29 | Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus. |
30 | Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig! |
31 | Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du? |
32 | Og da de steg i båten, la vinden sig. |
33 | Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn! |
34 | Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land. |
35 | Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt, |
36 | og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet. |