| Chapter 58 |
1 | Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / <* SLM 57, 1.> |
2 | Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn? |
3 | I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold. |
4 | De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv. |
5 | Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til, |
6 | så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge. |
7 | Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre! |
8 | La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd! |
9 | La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen! |
10 | Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / <* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.> |
11 | Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod. |
12 | Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden. |