| Chapter 11 |
1 | Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i. |
2 | Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk. |
3 | Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk. |
4 | Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den. |
5 | Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. |
6 | Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var; |
7 | da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen! |
8 | Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit? |
9 | Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys; |
10 | men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham. |
11 | Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham. |
12 | Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen. |
13 | Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn. |
14 | Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død, |
15 | og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham! |
16 | Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham! |
17 | Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven. |
18 | Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra, |
19 | og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror. |
20 | Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset. |
21 | Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død; |
22 | men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig. |
23 | Jesus sier til henne: Din bror skal opstå. |
24 | Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag. |
25 | Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve, |
26 | og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? |
27 | Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden. |
28 | Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig. |
29 | Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham; |
30 | men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham. |
31 | Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der. |
32 | Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død. |
33 | Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa: |
34 | Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se! |
35 | Jesus gråt. |
36 | Jødene sa da: Se hvor han elsket ham! |
37 | Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død? |
38 | Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den. |
39 | Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager. |
40 | Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet? |
41 | De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig. |
42 | Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig. |
43 | Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut! |
44 | Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå! |
45 | Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham; |
46 | men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort. |
47 | Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn. |
48 | Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk. |
49 | Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem: |
50 | I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne. |
51 | Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket, |
52 | og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. |
53 | Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel. |
54 | Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler. |
55 | Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig. |
56 | De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden? |
57 | Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham. |